Varmetap

Jo mer varme og energi som slipper ut av et hus, jo større varmetap sier vi at det har. Jo bedre et hus er isolert og jo bedre det er tettet, jo mindre varmetap vil huset ha. For at vi skal bruke minst mulig energi til oppvarming, er det viktig at varmetapet i et hus er så lavt som mulig.


Jo mer varme og energi som slipper ut av et hus, jo større varmetap sier vi at det har. Jo bedre et hus er isolert og jo bedre det er tettet, jo mindre varmetap vil huset ha. Huset til venstre har stort varmetap gjennom tak og vegger.

Undervisningsmateriell – energieffektivisering av bygg

 

I samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har Lavenergiprogrammet laget undervisningsmateriell i energieffektivisering av bygg. Presentasjonene som er laget til dette undervisningsmateriellet er beregnet på elever på VG1 bygg- og anleggsteknikk og VG1 elektrofag.  Presentasjonen underom varmetap er en av seks presentasjoner som er laget for dette temaet. Vi har også laget undervisningsmateriell i bygging av passivhus beregnet på elever på VG2 og VG3 bygg- og anleggsteknikk.

Lav u-verdi gir lite varmetap

Hvis du tar hånden på vindusglasset vil du kunne kjenne at glasset ofte er kaldt om vinteren, og at det er kaldere enn veggen ved siden av. Da sier vi at vinduet har en høyere U-verdi enn veggen ved siden av. Varmen i rommet forsvinner raskere gjennom vindusflatene enn gjennom veggen. Energieffektivitet i bygninger oppnås når U-verdien er lav. Det vil si at huset slipper ut lite varme.

Termografering – hjelper deg å sjekke hvor varmetapet er størst

For å sjekke om et bygg har stort varmetap, kan vi termografere. Det vil si å ta bilder som viser ulike temperaturer på bygningens overflater. Vi kan dermed se hvor bygget er utett eller mangler isolasjon.

For å kunne termografere må det være ulik temperatur utenfor og inne i bygget. Jo større forskjellen er mellom ute- og innetemperatur, jo bedre blir den termografiske undersøkelsen. Du får altså best resultat dersom du termograferer om vinteren eller sent på høsten.

LES OGSÅ:

Bygging av passivhus – termografering

Ventilasjon med varmegjenvinning

Eldre hus har ofte ventiler på ytterveggene/vinduene, og en ventilasjonskanal fra kjøkken og wc/bad som går over taket. Dette kalles naturlig ventilasjon. Slike løsninger gir stort varmetap, og er ikke godkjent når vi skal bygge nye boliger. I energieffektive bygg bruker vi vifter (ventilasjonsaggregater). Det vil si at varmen fra innelufta trekkes ut fra boligen og brukes til å varme opp frisk uteluft som skal inn i huset. Denne formen for ventilasjonssystem kaller vi balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

LES OGSÅ:

Ventilasjon er viktig for helse og inneklima

Varmetap gjennom bygningsdeler

En yttervegg er en bygningsdel. Yttervegger skal være isolert, og det brukes vindsperre som utvendig tetting og dampsperre (fuktsperre) som innvendig tetting. Mellom de to sjiktene er det isolasjon. Det er tømreren som lager vegger og tak, men flere yrkesgrupper på en byggeplass må ha kunnskaper om bygningsdelene og hvorfor det er viktig å utføre arbeidet riktig.

Alle på byggeplassen må kunne noe om bygningsdelene
Dette er spesielt viktig når det skal lages hull eller åpninger i vegger og tak for kabler og rør pipe/skorstein o.l. Når det skal lages hull, må ulike fagfolk samarbeide for at løsningene skal bli bra.

Isolasjon bidrar til å gjøre varmetapet mindre

Isolasjonen i veggen bidrar til at varmetapet blir mindre. En tykkere vegg med mer isolasjon har derfor mindre varmetap enn en tynn vegg med lite isolasjon. Dette forutsetter at veggen har utvendig vindtetting og innvendig fuktsperre.

Vindsperren utenpå en isolert vegg kan sammenlignes med en vindtett jakke som vi kler på oss utenpå en ullgenser. Uten jakka vil vinden lett blåse gjennom ullgenseren.

Genseren vil ikke isolere fordi kald luft strømmer gjennom genseren. Jakka bidrar til et vindtett sjikt utenfor isolasjonen. Vindsperren i ytterveggen fungerer nesten på samme måten. Vindsperren som er vindtette plater eller vindtett folie/duk er produsert slik at fuktighet i veggen likevel slipper ut.

LES OGSÅ:

Slik kan du tette og isolere en yttervegg i et energieffektivt bygg

Slik tetter du mellom grunnmur og yttervegg

Montering av vindsperre på rull

Skjøter på folien skal tapes med tilhørende tape og klebesystem. Her er det spesielt viktig å følge leverandørens anvisninger. For at arbeidene skal kunne godkjennes er det flere leverandører som stiller krav til at tapen og folien hører sammen. Det betyr at det kun er tape som er levert sammen med folien/duken som skal benyttes.

Det er likevel mange detaljer å tenke på for at vindtettingen skal være så god som vi ønsker. Hvis man bruker vindtettplater er det viktig at alle skjøter tapes før det spikres klemlister.

Montering av dampsperren

Dampsperren monteres innvendig i huset. Den skal hindre at fuktig luft kommer ut i isolasjonen i vegger og tak. Fuktighet i gulv, yttervegger og tak er skadelig fordi det kan oppstå mugg og råte. Alle hull for rør og kabler som skal inn i/ut av huset må gjennomføres slik at luftlekkasjer inn i konstruksjonen hindres. For å få gode løsninger må de ulike yrkesgruppene samarbeide.

LES OGSÅ:

Luftlekkasjer og lufttetthet – hvorfor må vind- og damsperre være tett?

 

Slik tetter du rundt rørgjennomføringer

Hulltaking i utvendig vindsperre for rør i yttervegg

Det er viktig å tette godt rundt alle gjennomføringer i veggen. Da kan det være lurt å bruke mansjetter. Rørmansjetter skal klebe seg til underlaget slik at vindsperren fortsatt er tett.

Tetting innvendig ved dampsperren

Det er viktig å ikke lage større hull en nødvendig for el-bokser og rør som skal gå gjennom veggen. Mansjetter rundt monterte el-bokser og rørgjennomføringer skal limes til dampsperren.

 

 

 

 


Oppdatert 05.07.2016 12:54