Slik kan en skole oppfylle nye energiregler

Hva betyr strengere energikrav når du skal prosjektere skolebygg? Her får du tips om hva som teller mest for et konkret bygg.


3D-illustrasjon av Gystadmarka skle med omgivelser.
Slik ser Link Arkitektur for seg Gystadmarka skole. Illustrasjon: Link Arkitektur/BRICK VISUALS.

Rammekravet for skoler er skjerpet fra 120 til 110 (kWh/m²år). Hvor mange og hvor strenge energitiltak betyr det i praksis? Link Arkitektur prosjekterer et skolebygg på 8188 m2, og har tatt utgangspunkt i løsninger som oppfyller det gamle kravet for energiramme i teknisk forskrift (TEK10):

  • U-verdi gulv: 0,12
  • U-verdi tak: 0,13
  • U-verdi yttervegg: 0,18
  • U-verdi vinduer og dører: 1,1
  • Normalisert kuldebroverdi: 0,09
  • Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 80 %
  • Andel vindus- og dørareal: 20 %
  • Lekkasjetall: 1,0
  • SFP-faktor ventilasjon: 2,0

Dette gir beregnet energiramme på 117 kWh/m²år. Varmetapsbudsjett for disse tiltakene viser hvor potensialet for forbedring er størst: Ventilasjon (36%), vinduer og dører (26%), infiltrasjon og kuldebroer (begge 10%).

 

Varmetapsbudsjett for skolebygg på 8188 m² med TEK10-løsninger varmetapstall
Ventilasjon   0,32
Vinduer og dører  0,23
Infiltrasjon  0,09
Kuldebroer  0,09
Yttervegger  0,07
Tak 0,05
Gulv på grunn og mot det fri 0,05
Totalt varmetapstall  0,90

 

 

Bedre vinduer og bedre lekkasjetall

Selv om det er mest å hente for ventilasjon, er det viktig å vurdere praktiske konsekvenser av å prosjektere med bedre SFP-faktor. For eksempel kan det bety større sjaktareal, større etasjehøyder og flere aggregater. Skoler har også strenge lydkrav og brannkrav. Derfor bør du ikke endre SFP-faktor uten å diskutere det med VVS-rådgiver. Dette skolebygget har også noen spesielle områder som verksted, hvor ventilasjonsanlegget må ha kryssvarmeveksler. Det gir litt lavere gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad med større luftmengder, og derfor et vesentlig høyere varmetapstall.

Du kan oppfyllekravene i nye energiregler ved å velge litt bedre vinduer og dører (gjennomsnittsverdi 1,0 i stedet for 1,1), litt bedre normalisert kuldebroverdi, og bedre lekkasjetall.  (Se tabell lengre ned).

Erfaring fra lignende prosjekter viser at det er mulig å få til så lave lekkasjetall, og etter hvert har mange entreprenører fått erfaring med det. Men vær klar over at det krever økt oppmerksomhet, tett oppfølging og kvalitetssikring. Det gjelder både i prosjekteringsfasen og under bygging, for å sikre god og riktig utførelse og gjennomføre trykktesting.

Løsninger med 25 % vindus- og dørareal

Link Arkitektur har også sett på et alternativ med 25 % vindus- og dørareal slik de nye reglene åpner for. Da trenger du ytterligere tiltak. Sammenlignet med 20%-alternativet kan du oppnå rammekravet med bedre SFP-faktor i ventilasjonsanlegget, og litt bedre U-verdi på yttervegg. (Fra 0,18 til 0,15 – det vil si ca 50 mm tykkere isolasjon hvis det er relativt stor treandel i veggen).

 

Skolebygg. 818 m²
Gamle
energiregler
Nye
energiregler
 Nye
energiregler(25%)
U-verdi gulv  0,12  0,12  0,12
U-verdi tak  0,13  0,13  0,13
U-verdi yttervegg  0,18  0,18  0,15
U-verdi vinduer og dører  1,11  1,0  1,0
Normalisert kuldebroverdi  0,09  0,07  0,07
Temperaturvirkningsgrad 80 80  80
%-andel vinduer og dører  20,3  20,3  24,6
Lekkasjetall  1,5  0,6  0,6
SFP-faktor  2,5  2,0  1,5

Beregnet energiramme 117 (gamle energiregler), 110 (nye energiregler) og 109 (nye energiregler med 25% vinduer/dører).
KILDE: Link Arkitektur


Oppdatert 29.06.2016 10:53